søndag, oktober 08, 2006

En dødskuul jobb?

R.I.P.
Ja, jeg har vært litt treg med innlegg i det siste, men det har skjedd så mye i den nye jobben, så det har ikke vært tid. Men her kommer et lite referat fra min første uke i jobben som gravferdskonsulent, hvor jeg har jobbet ved avdelingen på Ski.

Ikke overraskende har det vært en uke fyllt av døde mennesker og begravelser. Jobben går ut mafiakistepå å ta seg av alt som skjer ved en begravelse, det være seg nedleggelse av døde mennesker i kister, henting av døde mennesker i hjemmet, samt selve begravelses-sermonien, samt en forferdelig mye papirarbeid.

Jeg har også kjørt noen turer til Østre krematorium etter noen bisettelser. For dere som lurer, så er bisettelse det som skjer i forkant av en kremering, og ved en begravelse blir kisten båret til graven, for så å bli senket der. Skal innrømme at det er en litt snodig følelse å kjøre helt alene i bårebilen med et dødt menneske bak i "bagasjen".
Ellers så har jeg vært med på det som heter syning eller åpen båre. Her får de pårørende en siste mulighet til å se den avdøde hvis de ønsker det. Og det er det faktisk mange som ønsker.

Men det er også mange praktiske ting som skal gjøres i forbindelse med en gravferd, og en viktig ting er vedlikehold av bilparken. Vask og avfetting gjøres omtrent daglig. Bilen skal skinne både utvendig og innvendig. Men med dagens moderne hjelpemidler går dette som en drøm. Ekstra stilfullt blir det når dette gjøres i hvit skjorte, slips og dressbukse.... ;)

I morgen starter jeg et 2 ukers opphold på hovedkontoret i Oslo. Jeg er veldig spent på dette oppholdet, da jeg har blitt forespeilet at ting skjer med en mye hyppigere frekvens i Oslo, samt at virkligheten kommer mer til syne her. Håper jeg slipper å komme utfor de mest groteske sakene, men uansett, dette vil jeg måtte møte og håndtere før eller senere.


Dette har vært en utrolig spennende og lærerik første uke. Takket være de ansatte ved Ski avdelingen, og da spesielt Tron, som la det så fint til rette for meg.

Jeg har uten tvil funnet en jobb som jeg kommer til å stortrives i, selv om det helt sikkert kommer tøffe dager.

3 kommentarer:

Mona Christin sa...

Eldste dattera mi satt å så på da jeg leste denne bloggen. Ho syntes den senga så så fin ut. Ho lurte på hvem som hadde sånn seng... Ho hadde også lyst på sånn... Huff a mei...

Anonym sa...

Huff da, Mona. Men hun har rett; den ser ikke så verst "comfy" ut, nei ;)

RC sa...

Mona: Du kan trøste henne med å si at en dag skal hun få en slik seng. Forhåpentligvis blir det lenge til men...

David: Jeg har ikke polert bilen på et par år... kan du ta med noen av de nymotens rengjøringsgreiene hjem eller? Hørtes fristende ut å få sjainet bilen "som en drøm" uten at man bør bruke så mye krefter.